Operaballet 2012

  • dato: 19.02.2012 // klokken: 21:17 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 1



Da har jeg endelig noe spennende å blogge om igjen! :-D 
For i går var det Operaball i Oslo, og jeg var prinsesse for en dag! :-)


Sakset fra www.operaballet.no:
«Den aller første kimen til operaballet ble satt i gang av en en Mozart-elskende realfagstudent ved UiO tilbake i 1986 da han inviterte 50 venner til forestilling på Den Norske Opera.

Året vokste dette til 250 gjester, de fleste fortsatt studenter, men også enkelte professorer og andre. Arrangementet hadde vokst til Operaforestilling etterfulgt av fest på Sognsvann.

Etter nok en Mozart opera etterfulgt av Mozart-nachspiel i en nattklubb ved Saga kino fikk endelig historiens første ?Operaball? se dagens lys. Denne gangen i Rococosalen på Grand. Mange var nå stilmessig vel antrukket i Mozarts stil, dansekurs avholdt, og universitetets rektor den gang, Inge Lønning, blitt med på dansen.

Året etter, i 1989, var Gamle Logen restaurert og operaballet begynner å ligne dagens, med operaforestilling, fakkeltog og underholdning i alle salene. Etter noen år ble også Oslo Symfoniorkester med på laget med menuetter, vals, galopp, deutsche tanze etc. og Tarantella på programmet.

Fra 2012 er det en ny gjeng entusiastiske balldronninger som ønsker å videreføre den stolte arven etter ?Det Norske Studentersamfund?, studentforeningen Tårnseilerne, og til sist Kulturentusiastene (2003-2011). Sistnevnte under ledelse av Gjøril Songvoll, grunnlegger og primus motor for Oslo Operafestival - opera til folket.

Operaballet er et unikt arrangement, åpent for alle som vil på ball, og med rom for utfoldelse både for musikere, dansere, og andre som ønsker å seg en magisk kveld hvor en kan tillate seg å kle seg opp og leve ut drømmen for en kveld.» 

Og hvem kan ikke like dette!? 8-)
Jeg dro på Operaball sammen med 3 venner, og her er referatet fra min opplevelse av Operaballet 2012.

Da jeg bestemte meg for å bli med på ballet var det egentlig en selvfølge at masken skulle være hjemmelaget. Så det var slik ballreisen startet for meg.

Jeg ville lage en maske som passet perfekt til mitt ansikt slik at den satt godt på, og derfor laget jeg den av gips. Kort fortalt brukte jeg gips-strips først (husk masse vaselin på hud og hår) og la over pulvergips etterpå, når grunnformen av strips var tørr. Masse pussing med sandpapir, et strøk maling og deretter pyntingen. Stoff på innsiden hindrer klamhet og gjør den litt mer behagelig på. Pynten er et stoffbånd som er klippet opp og montert på masken, små stener, glitter, løse øyevipper, fjær og en blomst. :-) Her er noen bilder gjennom prosessen.

Opptegning 

 

Grovmasken av strips.



Pusset.



 Bånd montert og masken pusset ferdig.



Masken malt grønn, som kjolen.



Pyntingen har begynt.



Pyntingen pågår.


Masken er ferdig pyntet.






 

Og her er masken på. Jeg ble veldig fornøyd i hvertfall :-)


Den ene kameraten jeg ba med stilte opp på kort varsel, og jeg bestemte meg for å lage en maske til ham også. 
Den ble til slik: Hvit maske kjøpt på panduro ble klippet i fasong og malt sort. Mønster ble skisset opp og bånd ble limt fast. Jeg festet stoff på innsiden av denne også. 



Mønsteret ble malt på.



Swirls av sorte perler og glitter ble montert på, og masken ble lakkert til slutt.




Og her stilte mannen min opp som modell for masken.





Kjolen jeg skulle bruke bestilte jeg fra Kina via Ebay. Den er sydd etter mål og kostet bare 700 kroner. Fraktfritt tilsendt. Jeg kunne ikke tro det - for kjolen er virkelig både vakker og av god kvalitet!

Med kjole og maske i hus var det bare å vente på den store dagen. Lørdag 18. februar klokken 18:00. Dagen begynte rolig; sen morgen og sen frokost. Og plutselig begynte jeg å få det travelt, med 2,5 time på å ordne meg. Og det er ikke mye for en jålete fjolle... :-P

Jeg hadde planer om å rekke å spise middag, ettersom det ikke skulle serveres mat på ballet. (Med unntak av en nattpølse.) Maten laget mannen min, og den lå klar på asjetten, men tiden løp fra meg. Dusj, sminke, hår, undertøy... 10 minutter før jeg måtte dra ble kjolen snørt igjen, og pulsen steg. Middagen måtte bare være middag, for jeg skulle også plukke opp to av vennene mine. Mannen stilte som sjåfør denne kvelden - og han var like stresset som meg. Jeg hev på meg smykker og kåpe og rakk ikke se meg i speilet engang. Rasket med meg maska mi og maska til kameraten min og vi kastet oss i bilen. Og så måtte vi snu etter et stykke fordi jeg hadde glemt billetten... *stønn* Den hang jo godt på kjøleskapet. ;-) 

Et kvarter forsinket så fikk vi hentet de to andre og kom på mirakuløst vis frem til konserten fem minutter før den skulle starte. Vi rakk såvidt å komme inn! Da jeg skulle sette meg hørte jeg noe rakne, og det gikk et sting i kjolen. Ikke noe stort problem, bare en fold som ikke lenger hang der den skulle. Det var utrolig godt å få satt seg etter en så stressende start.

Konserten i Universitetets Aula var veldig fin, med opera og klassisk musikk. Vi fikk høre Eir Inderhaug, Aksel Kolstad, Margrethe Fredheim, Negar Zarassi, Gjøril Songvoll, Jonas Båtstrand og Trio Valentin.

 




 


Etter konserten var det på tide med fakkeltog til Den Gamle Logen. Vi fikk utdelt fakler og toget dannet seg raskt. Faklene sendte mange glør ut i luften, og det var litt skummelt med tanke på brann i kjolene. Det ble ikke noen fakkel på meg uansett, for jeg hadde mer enn nok med å holde kjolen min oppe med begge hendene, for det var veldig vått i Oslo denne kvelden. Jeg hadde heldigvis også tights under kjolen, for denne turen ble kald, spesielt med kjolen oppover knærne.. %-) De gikk en ganske stor omvei for å komme til Logen, så jeg rakk å bli både kald og stiv. Jeg hadde ikke med meg reservesko, fordi jeg hadde mer enn nok med å bære kjolen, så det gjorde grådig vondt i anklene etterhvert også. Vi var vel enige alle 4 om at vi godt kunne ha tatt taxi, så hadde vi kanskje orket å danse mer enn vi faktisk gjorde.. ;-) Men fakkeltoget var et flott syn, ingen tvil om det!  :-) Dessverre ingen bilder av fakkeltoget ettersom hendene mine var opptatt. ;-)

Da vi kom til Logen var det kø for å komme inn til garderobene for å få hengt av seg, men når det endelig var gjort så pustet vi lettet ut. Men så lett skulle det ikke være for min del.. Jeg klarte å tømme ut hele veska mi i trappa når vaktene skulle sjekke om jeg hadde noe skummelt oppi der. (Hvorfor skulle de gjøre det midt i trappa??) Heldigvis ikke noe flaut som falt ut, men jeg har mistet en av favoritt-sminkekostene mine. Hva lærte jeg av dette? Sikre veska bedre og ikke ha med ting jeg er redd for å miste på ball. ;-)


Vel oppe i den Store Salen fant vi oss en velkomstdrink som smakte utrolig godt for tørste gjester. Ganske snart begynte dansingen og vi gikk rundt og tittet på alle de fine menneskene. Noen hadde virkelig lagt seg i selen og hadde sydd kostymene sine selv. :-) Her er to karer jeg likte godt, de satt foran meg på konserten. :-)



Her er den flotte salen og symfoniorkesteret.






Da det var på tide å danse vals fikk jeg svingt meg litt med den ene kameraten min, men det var ikke lett med så stor kjole og så mange mennesker. Både jeg og andre tråkket på kjolen min, så jeg måtte holde den oppe med en hånd mens vi danset. ;-) Dermed ble det ikke så mye dansing på meg, det ble rett og slett for vrient.
En annen utfordring var jo det å gå på do. Noe jeg rett og slett lot være å gjøre hele kvelden. Hvordan i all verden skulle det ha gått til, med så mye kjole!? %-) :-P

Derfor ble det ikke så mye bobler på meg som man skulle tro - det ble denne velkomstdrinken og et glass rødvin. Og her fortsetter den legendariske Nyvold-uflaksen. (Det sies nemlig at en Nyvold forfølges av uflaks.) Rødvinen jeg drakk var nemlig veldig ekkel, for jeg fikk visst bånnslammet! Når jeg kom til bunnen av glasset så fikk jeg noe rart i munnen. Tittet etter og så at det var skikkelig slam i glasset. Som en brukt porsjon med løssnus! Æsj...! Jeg gikk tilbake til baren og viste dem glasset med griset i og sa, med et smil, at det der var jo ikke så koselig å få i glasset da.. De bare mumlet og så tok jeg meg et glass vann og gikk tilbake til de andre..

 Selv om jeg ikke var spesielt tørst så meldte jo sulten seg etterhvert. Med bare frokost i magen så er jo ikke det så rart. De solgte pølser rundt midnatt. Køen var lang, for det var stakkars 3 mennesker som var satt til å servere pølse til alle som ville ha. Likevel synes jeg det gikk veldig radig, og jeg fikk da i meg litt mat. :-) Men Nyvold-uflaksen slo til igjen; halvveis i pølsa så sa det bare "svupp" og så spratt en halv pølse nedover kjolen. Med sennep og ketchup såklart. Pølsa rullet nedover kjolen og la igjen 3 store flekker før den krøp i skjul under bordet... Og mens jeg tørket av griset så godt jeg kunne så kom det en stakkars mann mot meg før han snublet i et trinn og sølte hele hvitvinsglasset sitt på kjolen min..........

Så hadde jeg altså til nå glemt billetten, nesten kommet for sent til konserten, raknet kjolen, tømt hele veska i trappa, drukket bånnslammet i rødvinen, sølt pølse på kjolen og fått dusjet bakdelen i hvitvin. Hehehe... Jommen sa jeg glamorøst..!?! ;-) Men det var jo bare moro da. Jeg tok det med knusende ro, kjolen var jo ikke så dyr uansett. Jeg gikk på do og vasket flekkene, og jeg tror faktisk at de er borte! Praktisk stoff i kjolen gitt! ;-)

Det morsomste med hele kvelden for meg var nok å se på alle de flotte klærne og å ta bilder.. Og selvfølgelig å få være skikkelig prinsesse for en kveld. Men jeg er veldig glad vi ikke går i slike klær hver eneste dag... ;-)

Her er noen av bildene fra gårsdagens fest;





























Klokken 2 dro vi hjemover og jeg var veldig glad da jeg kom hjem og kunne tre ut av penskoene og få snørt meg ut av kjolen. Jeg var fortsatt sulten, så når klærne var av så varmet jeg opp og spiste middagen fra tidligere, før jeg la meg klokken 04:00 etter en flott og begivenhetsrik kveld med gode venner.



Operaballet skal vi nok på neste år også, og dansekurs har vi allerede begynte å titte etter, for neste år skal vi danse mer ;-) Men jeg skal ha en lettere kjole og en mindre maske i 1013 ? tror jeg.. ;-)

Følg med på www.operaballet.no og bli med neste år du også da vel!? :-D




Nytt år - nye sjanser

  • dato: 08.01.2012 // klokken: 02:57 // kategori: Livet // Kommentarer: 0

Nå er det en evighet siden jeg skrev sist, og det er bare fordi jeg ikke har orket. Jobber fullt igjen og går skole på kvelden, to ganger i uka. Fysio den tredje kvelden og resten av fritiden forsvinner merkelig nok før jeg får sukk for meg...! Men jeg har nå fått ny firmatelefon; htc desire s, og har lastet ned appen til blogg.no som skal gjøre det enklere å blogge i et travelt liv. (Regner jeg med.) ;-) Blir interessant med autocorrect etc, men det er jo bare en tilvenning. Veldig fornøyd med telefonen så langt :-)

Nyttårsforsettene mine for 2012 er å gjennomføre skolen, male ferdig alle påbegynte bestillinger, følge treningsopplegget jeg har fått på Grande og klare å styre unna sykemeldinger..!

Wish me luck! :-)

I gang på jobben igjen - koselig, men hardt.

  • dato: 05.10.2011 // klokken: 22:59 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0



Da har jeg kommet i gang på jobben igjen. Jeg har fylt på lageret i bilen, bestilt service på bilen, gått gjennom emailer og hatt tre kunder. Foreløpig jobber jeg bare 50%, men den 17. oktober er jeg tilbake 100%. 
Sånn for å være helt ærlig så skjønner jeg ikke helt hvordan det skal gå, for jeg sliter nok som det er med 50%.. Er redd livet blir som forutsett; jobb fra 06 - 17 og hvile og søvn fra 17 - 06. Det er ikke mye til liv spør du meg...! Og hvordan skal jeg orke å trene? Jeg gjør noen av øvelsene mine nå, men er ikke flink nok. Men det er ikke fordi jeg ikke gidder, det er fordi jeg ikke orker, har hodepine og vondt i kroppen hele tiden... Heldigvis har jeg time hos fysioterapeuten den 10. oktober.  Håper det blir litt lettere da. Der får jeg også trent red-cord sammen med ham, så da er det litt lettere, når det er satt av tid til det...  Jeg håper han er flink!!!!!!!! 

Og jeg håper for guds skyld at jeg orker å holde ut dette og klarer å snu det.. Har kjøpt en bok om fibromyalgi nå, for å sette meg ordentlig inn i diagnosen. Jeg kan jo ikke alt jeg heller..! %-)



 

Men på den positive siden så er det veldig koselig å være tilbake på jobb! Jeg har så fine kollegaer!
Kundene er også koselige, og det er fint å være der ute og hjelpe folk igjen..
Og så er det selvfølgelig veldig koselig med all flørtingen som følger med når man er jente i et mannsdominert yrke. (Når man er dame og kjører en bil med "electric" på...) :-P Det er moro å se hvordan mannfolka reagerer.. Først blir de litt overrasket, så kikker de to ganger til for å se om ikke jeg bare låner bilen til mannen min, og så slår de på "how you doin`" looken, antakeligvis for å finne ut om jeg er mottakelig (streit eller skeiv med andre ord..) Hvis jeg smiler tilbake så får jeg sjekkeblikket.. Fantastisk underholdende... %-) 

I dag hadde jeg også en fin stund foran noen søppelbøtter fylt av småfugler.. :-P
Bokstavlig talt - de satt faktisk oppi, oppå og utenpå søppelbøttene. Veldig beroligende å se på.. jeg hadde ikke så mye å ta bilde med, men her er noen mobilbilder av de søte små. :-)









Nå skal jeg ta kvelden og lese litt i den nye boka mi. :-) Herlig! <3



 

Tilbake til hverdagen.

  • dato: 28.09.2011 // klokken: 20:19 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Nå er det en uke siden jeg kom hjem fra Grande. En hel uke, og en dag!
Og jeg har enda ikke pakket ut.. Orker ikke ta tak i det nå. Til helga kanskje..!?

I dag begynte jeg på jobb igjen. Jeg skal jobbe 50 % i noen uker først, for å ta det litt pent i starten.
Før jeg kunne komme skikkelig i gang igjen så måtte jeg innom kontoret for å fikse pc`en min, som har ligget stille for lenge. Dødt batteri og uoppdaterte programmer. 224 emailer å gå igjennom (for en som jobber ute på service så er det ganske mye) :-P. Og så fant jeg ut at jeg hadde glemt gass-stanga mi hjemme (den jeg tester detektorer med), så jeg måtte finne en å låne før jeg endelig kom meg avgårde. %-) Lov å klumse litt i starten vel..!? :-P

Min første kunde etter lang tids sykemelding ble Blomqvist Kunsthandel i Oslo. De hadde personlig bestilt meg, så det var naturlig å prioritere dem i dag.  



Det er noen kunder man får bedre kontakt med enn andre, og med min interesse for kunst så er det jo naturlig at jeg liker Blomqvist. Selv om min kunstinteresse går mer på det jeg maler selv enn det alle andre maler.. %-) Jeg hadde strøket glatt i kunsthistorie for å si det sånn. Jeg kan veldig få kjente navn, og hvis jeg kan et navn så klarer jeg ikke koble det opp mot kunsten deres. Jeg kjenner selvfølgelig til de aller største, men ikke nok til å holde en givende kunstrettet samtale med Blomqvist-ansatte... Men vi har det koselig likevel, og Forsberg, CEO hos Blomqvist, er utrolig hyggelig. I dag spanderte han til og med lunsj på meg. Det skjer ikke så veldig ofte at kundene våre gjør slikt, det har vel skjedd 4 ganger på 3 år.  Som regel er jeg ganske usynlig når jeg er på jobb. Jeg treffer ikke så ofte selve kunden, som regel møter jeg en vaktmester, og så vises jeg til brannsentralen. Så er det to hovedtyper vaktmestere; de som blir med på hele kontrollen for å a)lære noe b)passe på at jeg gjør jobben min, c)passe på sikkerheten i bygget eller d)få seg en rolig dag sammen med ei ung "snelle" (Disse skryter som regel høylydt av det dersom de f.eks får en telefon) Eller den andre typen; som viser meg sentralen, snur på hælen og sier lykke til. For mitt vedkommende er det varierende hva jeg foretrekker. Noen ganger er jeg i humør til å jobbe alene med iPoden i øret, andre ganger synes jeg det er koselig å ha med meg noen å prate med. Og er det en kjekk, ung vaktmester så håper jeg selvfølgelig at han er type (d. :-P Hvem liker ikke smiger..!? :-P

 Selve arbeidsdagen gikk veldig greit - men det er ikke til å stikke under en stol at jeg har vondt nå..! Hodepine, nakkesmerte, verkende skulder og vondt i håndledd. Som forventet.
Spennende å se hvordan dette går seg til... Jeg fikk time hos min nye fysioterapeut Petter den 10.10. Så det er ikke så veldig lenge til jeg får litt hjelp der heldigvis. :-)

Og så gleder jeg meg masse til fredag - da er det lønningspils med jobben. Lenge siden jeg var ute på byen for å ha det moro nå..! :-) Blir koselig å se igjen kollegaer også, og litt trist, for det er et par stykker vi må si hadet til også.. Alltid trist når folk slutter..!

Nå skal jeg bare se ferdig Pirates - At Stranger Tides, og så blir det senga. Mye søvn er et must nå. Kjedelig, men nødvendig.  

 


 

Dag 32, 33 og 34 - Grande

  • dato: 19.09.2011 // klokken: 00:28 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 1

Jeg har mistet litt tid igjen. 

På fredag var det vanlig dag og på kvelden slappet vi av med god vin på uterestauranten her borte.
På lørdag var jeg sammen med Kjell og broren igjen, det husker jeg! Kjempekoselig!
Vi laget hjemmelaget pizza og så to filmer.

Og i dag husker jeg, for denne dagen har ikke bestått av stort.. Smerte, smerte smerte.
Og litt makeup på noen damer (for det hjelper jo ikke å slappe av!!!)
Jeg lå med varme på og ble verre. Jeg slappet av og ble verre. Jeg badet i bassenget og ble verre. Jeg tok voltaren og merket ingen verdens ting på smerten. Så da valgte jeg å glede jentene med den makeupsessionen jeg hadde lovet dem. Det er tross alt bare 1.5 dag igjen nå. Jeg sminket ett øye på dem hver og så sminket de det andre øyet selv for å lære. Og så tok jeg bilder av dem til slutt så de kan huske hva de skal trene på.  Og jeg angrer ikke, selv om det var helvetes vondt - for det er så herlig å glede andre!

Men jeg sliter veldig med nakken i dag, det må jeg bare si... Våknet med enorm smerte klokken 9 i dag tidlig. I den velkjente sternocleidomastoideusen, såklart.. Jeg vet ikke om det er kink eller muskelsmerte, jeg vet bare at jeg ikke kan røre på hodet uten skjærende smerte gjennom hele nakken. Det skal ikke mer til enn å vippe litt på haka (som når du skal putte gaffelen med mat i munnen) så stikker det til.. som et lyn.. Jeg kan snu hodet halvveis til venstre side, men klarer ikke snu det mer enn kvart til høyre. Kvart opp og mindre enn kvart ned. Å "legge fra meg hodet" (som når du skal legge deg ned i senga) klarer jeg ikke, så der må jeg hjelpe til med hånda, holde meg i håret og hjelpe hodet ned.  Jeg kan bruke armene heldigvis.

Jeg har vandret rundt med hodet lett vippet til venstre side, med skjeve skuldre og en godt synlig smerterynke mellom øynene. Har vært så skjev at de rundt meg har påpekt det. Gleder meg til å få en forklaring på hvorfor det blir slik! Hva musklene gjør når de blir så skjeve..! For jeg slapper totalt av i skuldrene, jeg lover på tro og ære. Jeg står ikke lent til en side og jeg hever ikke den ene armen.  Dette er avslappet stilling.

(Måtte bare tulle litt med ansiktet - trenger ikke å vise mitt smertepregede fjes, pent er det nemlig ikke..! Får holde med ord..!) :-P

Streken er for å markere hvor kragebenskulene går. 



 

Jeg håper og ber om å få hjelp i morgen...!! Jeg er jo nødt til å klare å røre på meg! Jeg skal jo kjøre hjem på tirsdag! 

For de som lurer på hvorfor jeg ikke har lagt meg enda når jeg har så vondt; fordi jeg VET at det kommer til å gjøre ufattelig vondt å kle av seg, tisse, ta av seg sminke, pusse tenner og legge hodet ned på puta, og jeg gruer meg noe enormt!!!  Det er bedre å sitte helt stille foran pc`en og bare røre på fingrene... *sukk*

Men jeg må. Jeg vet... 
Gjør det nå.... snart... 

 





 

 

Dag 31 - Grande

  • dato: 15.09.2011 // klokken: 23:53 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Dag 31. Som tiden flyr..!

 

I dag har vært atter en tung dag. Våknet med hodepinen og legger meg med hodepinen. Nå har det virkelig låst seg fast, og ikke engang min kjære fysiomann kan fikse det. Men det er deilig mens han behandler meg, så jeg vil fortsatt stjele ham med meg hjem, og når han strekker hodet mitt opp fra nakken så er jeg faktisk smertefri så lenge han holder taket.. Natt-tillegget hans var dessverre så dyrt at jeg ikke hadde råd til å leie ham inn som hodeholder i natt. Så da får jeg bare gjøre som vanlig; legge meg med hodedemonen og håpe på en bedre morgendag. Må jo si at jeg begynner å bli litt lei nå.. Hvis det ikke er bedre i morgen så drikker jeg meg dritings...! Eller går og tatoverer meg. Eller stikker meg selv med gaffel igjen. Noe må jeg jo bare gjøre..!

 

 Men det er jo ikke så vondt at det ikke er godt for noe; en ny venn her borte sa at jeg hadde fine og tydelige sternocleidomastoideus. Fysioterapeuten min sa at det er jo fordi jeg har så lite fett på kroppen, så det måtte jeg bare ta som et kompliment. Og det gjør jeg jo..! Hals er jo både sensuelt og vakkert, og jeg synes sternocleidomastoideus er en visuelt pen muskel, men den er ikke spesielt behagelig!  Jeg kjenner jo at det er der smertene stråler fra. Veldig også! Sitter en del i kjeven og bak i de små nakkemusklene, og noe i trapezius, men disse sternocleidomastoideus-musklene verker konstant. Som et stramt, brennende, murrende belte.





Glemmer så lett også når jeg har denne demonen i hodet, husker jo knapt hva jeg har gjort i dag..!
Men ser på timeplanen at jeg har droppet frokost, vært hos fysio klokken 10, slappet av til trening på ball klokken halv 2, spist middag halv 3, slappet av til kveldsmat klokken 6 og slappet av igjen.. stønn og sukk og herregud så kjedelig...! Men jeg orker ikke gjøre noe annet, hvis ikke hadde jeg selvfølgelig gjort det! Men jeg orker ikke engang male. Ikke se film heller. Holde boka over hodet er håpløst og å blogge er like sliksomt.. Prøv sex var det en som sa. Ja - med hvem da? Med meg selv i tilfellet da..!? De snakket jo om slike «happy hormones» på det første foredraget - kanskje jeg skulle prøve.. :-P Uansett må jeg jo prøve å leve litt, så nå blir det blogginnlegg og noen after eight i hvertfall.. sjokolade og sex, skal ikke det gjøre samme nytten da..!? :-P  

 

Jeg fikk en hyggelig overraskelse til middagen i dag da! En av de nyankomne mannfolkene hadde kjøpt en blomst til meg. Han sa at han «ble lei seg i hjertet sitt da han så øynene mine» i dag, og forstod at jeg ikke hadde det så fint. Så da syntes han at han måtte handle blomst til meg. *smelt* Også jeg som trodde jeg hadde pokerfjeset på plass.. %-) Men for en observant person så røper nok øynene mer enn jeg klarer å skjule.. Jeg satte veldig stor pris på blomsten, den står i vinduskarmen nå og pynter opp hele rommet. :-)

 



 

Jo, nå kom jeg på en ting til jeg har gjort i dag! Vi dro bort på et galleri/en butikk like borti gata her etter middag, og tittet på fine ullklær. Fikk prøvd litt og noen handlet med seg noen plagg. Ikke helt min stil, men jeg fant da en kåpe jeg likte veldig godt. Ingen penger å handle kåpe til 3000 for da. Får være måte på til luksus..! :-P Men jeg fikk meg en ny venn da. Såvidt han ble med meg hjem også..! En liten gutt på 4,5 år falt visst litt for meg gitt. Han var med mamma på jobb i butikken, og fløy i bena hennes. Han stirret nysgjerrig på oss. For å bryte isen så ertet jeg ham litt fordi han hadde tatt på seg klærne på vranga og bak fram, og skoene på feil bein. Han løp og gjemte seg bak mamma, og lekte titt titt leken en stund, men etter å ha kommet over den første sjenertheten så kom han nærmest løpende bort til meg og stilte seg helt inntil meg. Der ble han stående å skravle som en foss med meg mens de andre prøvde klær. Da jeg spurte om hvorfor han hadde genseren på vranga og bak fram så gliste han rampete til meg. Har du kledd på deg selv i dag, spurte jeg. Og da nikket han stolt. Jeg sa at han var stor gutt som var så flink, men at lappen skulle være bak - da tittet han forundret på lappen på genseren. Så spurte jeg om det var noe godt å ha skoene på feil bein..!? Han tittet ned på bena sine, og så byttet han om på skoene, før han viste meg at han kunne hoppe på to bein. Jeg kan hoppe på ett sa jeg. På ett!? Ja, men det kunne han også trodde han, og så hinket han mens han holdt seg fast i stolen. Hehe.. Så søt da.. Så viste han meg transformers-figuren sin og hvor flink han var til å ta av vingene og sette dem på igjen. Da vi skulle gå måtte jeg avbryte praten hans om oksen som kunne stange, hanen som hadde bitt ham i halsen, den ene høna som var spist opp av en hauk, de to sauene han hadde og den lille gåsungen som var en svane, og epletreet og plommetreet han hadde. Han kunne nok fortsatt i en evighet. Idet vi hadde kommet til bilen så hadde han løpt etter oss, for han skulle prate mer. Han tittet på bilen og spurte om hvorfor det var hull i rattet og til slutt måtte moren hans rett og slett bare komme og bære ham med seg. «Han likte visst deg veldig godt han» sa hun. Vi vinket hadet og jeg har selvfølgelig fått flere spørmål om ikke jeg skal ha egne barn etter dette, sånt barnetekke som jeg har...! Joda - barn kommer nok det, bare jeg får nogen lunde orden på meg selv..! ;-)

 

Her er forresten noen bilder fra butikken, sånn på tampen før jeg legger meg.









 








Det har jo vært koselige stunder i dag, tross smertene! :-) Så jeg får takke folkene rundt meg for at de gjør livet litt lysere. <3 Nå må jeg hvile sternocleidomastoideusene mine.. :-P For et ord...!



Dag 27, 28, 29 og 30 - Grande

  • dato: 14.09.2011 // klokken: 22:34 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 1

Nå blir det en samlepost igjen - for jeg byttet ut bloggingen med True Blood sesong 3 på kveldene. Men nå har jeg sett alle episodene og er klar for å blogge om de fire dagene det tok meg. Det har virkelig ikke skjedd noe spesielt jeg kan skrive om. Det samme gamle; hodepine, trening, mat og hvile. 
Mye hvile.. Det er så kjedelig.. jeg skulle ønske jeg ikke måtte!  

 

Det er onsdag i dag, og det er bare 5,5 dager igjen her borte. Jeg gleder meg til å se igjen voffen min, mannen har jeg jo sett et par ganger i løpet av oppholdet, og vi snakker nesten hver dag. Voffen har jeg ikke sett på en stund - og han prater ikke så mye...! ^^ Blir kos å se ham igjen..!

 

I dag har vi hatt undervisning i aktivitetsregulering og har satt oss to mål som vi skal jobbe med fremover. En hverdagsaktivitet og en treningsaktivitet. Mine mål er å klare å gå opp to etasjer med trapper uten pauser og uten smerter, og det andre er 5 minutter på letteste nivå på spinningsykkel uten pause og uten melkesyre. Det er delt opp i tre puljer og to bonuspuljer (som er satt så langt frem at jeg ikke bryr meg stort med dem enda). Målet skal jeg oppnå omtrent innen 13 mars 2012. Så da er det jo litt vesentlig å få kjøpt den spinningsykkelen da.. Litt fort... %-)

 

Det blir spennende for min del, å skulle tilbake i jobb på 100% når jeg ikke egentlig er det spor bedre. Lurer på hvor lenge det går, om jeg klarer å bruke de verktøyene jeg har fått her slik at jeg kan klare det - eller om det blir et helvete hvor jeg ikke klarer mer enn jobben og må rett hjem og legge meg etterpå, igjen... Det er ikke mye til liv, så jeg håper virkelig at dette går..!

Jeg er glad i sengeaktiviteter jeg altså - men ikke 15 timer i døgnet...! :-P
Sorry boys.. :-P


 


Nå orker jeg ikke skrive mer, hodet blir bare verre og verre. Trente styrke fra 8 til 9 i kveld - blir så dårlig etterpå, enda jeg er superforsiktig..!? Det er så irriterende...! Men legen sa; vær tålmodig. Og det vil ta år. Men dæven, det er vanskelig å være SÅÅÅ tålmodig...! Og det er ikke noe moro å trene når man kjenner at man blir verre...! Er vel nede i en dump nå, og det er bratt å komme seg opp igjen, men jeg får jo bare tro at jeg kommer meg opp en dag, og fortsette sånn jeg gjør... Er noe dritt dette her.


Atter igjen var det ei innlagt dame som så på meg i stad og sa «Deg er det vel ikke noe i veien med.. Du er vel bare på besøk her du..!?». *Stønn* Mhm... noe sånt.. og så er jeg så avhengig av den personen jeg besøker her at jeg ikke klarer å reise herfra. Så jeg er på besøk på heltid i 5 uker. Det er sånn det er vettu, når man er litt sånn gæærn i huet... ^^

 

Bare å bli vant til slike spørsmål, regner vel med at omtrent ALLE kollegaene mine kommer til å si «ååå, så fint at du er frisk igjen og er tilbake!». Hva i all verden skal jeg si da? Jeg orker jo ikke å forklare at jeg egentlig ikke er det spor bedre, men at jeg prøver så godt jeg kan... og jeg har jo heller ikke lyst til å lyve og si at ja, nå er jeg frisk og tilbake og alt er rosenrødt igjen..!? Egentlig skulle jeg bare ønske at de ikke sa noe om det i det hele tatt. Bare latet som ingenting hadde skjedd. Det hadde vært deilig....

 

På høy tid å finne senga nå, det er jo hele 4 timer siden sist jeg sov.. :-P
Pokker meg 4 fluer her inne i dag også - begynner å bli ganske lei av å måtte jakte på dem hver kveld...!
Men jeg har i det minste funnet den mest effektive drapsmetoden for fluer - håndkle! 8-)

 

Gleder meg til i morgen - da skal jeg til min kjære fysioterapeut igjen.. Lurer på hvordan jeg skal klare å reise fra ham jeg...! Må nok kjøpe en ekstra koffert... %-)  Problemet er bare at nesten alle de ansatte her borte har lest bloggen min, så det er jo ikke noe problem å finne ut hvor han har tatt veien akkurat, skulle han på mystisk vis forsvinne..! :-P

 



 

 

 

 

 

 

Dag 26 - Grande

  • dato: 11.09.2011 // klokken: 15:28 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Dag 26



 

I dag har jeg virkelig kost meg!
Jeg fikk lov til å være med Mannfolket og broren hans på shoppingtur i Hamar, og det var så utrolig koselig at vi like godt var sammen hele dagen. :-)


Første stopp var, tja, det la jeg egentlig ikke merke til....!? Lefdal? Vi fant ikke det Mannfolket skulle ha der uansett, så turen gikk videre til Elkjøp. Der ble det en ny pc på ham, og jaggu fant ikke jeg noen vampyrer å ta med meg hjem også.. :-P True Blood sesong 3 (som jeg har gått glipp av) og Vampire Diaries sesong 2 (som jeg også har gått glipp av.) Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg kjøpte dem, men det er ikke noe nytt - jeg får alltid dårlig samvittighet av å bruke penger, enda så sjeldent jeg shopper, og hvor billig jeg handler. For jeg er ingen high maintenance girl, det skal jeg i hvertfall ha...! Men det er jo ikke til å komme unna; jeg er jente, og jeg synes det er koselig å ha noe nytt innimellom...! Så mens vi likevel er ærlige så kjøpte jeg også en veske til 249 kroner, og et smykke til 249 kroner (som jeg bare falt helt pladask for og ikke kunne gå ifra...!) Har en grense på 249 kroner jeg tror jeg. Kan ikke gå over. :-P hehe... Holdt jo på å dø da jeg så veskeprisene i veskebutikken; 800 spenn for en veske!? Jeeeez... *ler* Nei, jeg liker ikke å bruke penger, i hvertfall ikke på meg selv. Men veska trengte jeg til senere på kvelden, og det er år og dag siden jeg kjøpte/fikk et smykke fra en ordentlig gullsmed. Frode er ikke så veldig flink til dette med smykker og blomster og sånt, (men han er flink til veldig mye annet!) og jeg har lagt opp til det fra begynnelsen av forholdet at det ikke er så viktig for meg. Men det er jo koselig en gang innimellom da, så da tok jeg saken i egen hånd i dag og kjøpte et smykke til meg selv. :-) Kan jo late som om det var fra Frode ;-) Så; takk kjære! <3 :-P Men nei, det ble ingen diamanter eller sølv og gull på meg, det er ikke nødvendigvis det som lokker..! Jeg fant selvfølgelig en hodeskalle fra Alexander i mørkt stål på en enkel ballchain. Kunne ikke gå fra den..! Veldig mye stilig fra Alexander - selv om det er smykker til gutter! (Hvorfor i all verden kan ikke vi jenter også få bruke litt rock'n'roll-smykker!?) Damen i kassa lurte bekymret på om jeg virkelig turte å gå med den... Herlighet, jeg har da gått med en siden jeg ble født, og det har da du også..! :-P  

 



Etter shoppingrunden måtte vi spise litt. Det ble en omelett på meg og Mannfolket. Det var den kjedeligste omeletten jeg noen sinne har spist!!!! Det var bare ost og skinke i den. Ikke noe grønt, ikke noe krydder, ikke noe smak! Totalt smakløs, rett og slett... Og cafeen var italiensk. Helt utrolig... Men vi fikk nå i oss maten, i hvertfall litt av den, og så kjørte Broren oss tilbake til Grande for at vi skulle få hentet litt ting og tang og for at jeg skulle få pynte meg litt, for da hadde vi bestemt oss for at vi like godt kunne være sammen utover kvelden og spise taco og gå på kino.  Kjæresten til Broren var på utdrikningslag, så han hadde ikke noen planer uansett. I hvertfall ingen vi ikke kunne overtale ham bort fra.. :-P Jeg fikk farget håret mens jeg betalte en regning og fant fram en kjole og noen høye heler. Det var sååå deilig å få pynte seg litt igjen etter 4 uker i treningstøy og joggedress! :-)))) Så dro jeg og Mannfolket til matbutikken og handlet taco og øl. Var helt ok for gutta at jeg sa meg villig til å være sjåfør, så kunne de kose seg med noen øl. ;-)

 

Etter maten ble det kino. Vi så Colombiana. Gjorde ikke det helt store for meg, men det var grei underholdning. Kommer ikke til å kjøpe den eller se den igjen, men synes det var koselig fordet. Jeg fikk jo sitte i midten! ;-)
Jeg kan virkelig leve lenge på den dagen her, det var utrolig koselig å få være prinsesse for en dag, for disse to karene er utrolig skjønne. Gentlemen med god humor og glimt i øyet. Gode gutter. <3

 

 

Vi var tilbake på Grande klokken 12, gjespende og klare for senga. Døra var låst, så det tok litt tid før vi fikk kontakt med ei som varslet nattevakten. Vi skulle ha ringt når vi stod ved døra, men det nummeret hadde jo ikke vi... men så viste det seg at nattevakten hadde ringt meg like før, jeg hadde bare ikke fått det med meg... %-) Så vi kom oss inn og jaggu var det deilig å få lagt seg.

Fortsatt vondt i hodet, men godt fornøyd med dagen, og veldig fornøyd med smykket! <3 :-)

 







 

Dag 25 - Grande

  • dato: 10.09.2011 // klokken: 00:14 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Dag 25

 

Dagen begynte med fortsettelse av hodepinen.

Så jeg stod ikke opp før kurset begynte klokken 10. Stressmestring i dag. Spiste et par knekkebrød til frokost i første pause, før jeg hentet en varmepakning hos fysio`n som jeg brukte under resten av kurset. Min snille fysiomann tok seg tid til å behandle meg i dag også, for å prøve å løsne på det siste. Han fikk jo bort hodepinen på høyre side, så nå prøvde han seg på venstre. Da jeg stod opp i dag tidlig kunne jeg tydelig se forskjell på de to sidene. Venstre side var høyere enn høyre, større skjevhet enn vanlig (for jeg har litt skoliose - skjevhet i ryggsøylen), men det pleier ikke å synes så godt, så dette må jo ha vært selve muskulaturen som var strammere på den ene siden.



Og tro det eller ei - i løpet av kvelden lettet hodepinen der også. Helt borte er det ikke, men det er vesentlig bedre! Så lenge jeg ikke anstrenger meg nevneverdig så er smertene levelige. Veldig deilig å klare å fokusere på annet igjen. Jeg hater å overse vakre ting rundt meg - å være blind ville for meg vært total krise. Blir litt blind av å ha hodepine, så det var godt å få den litt i sjakk. Første jeg så da jeg kom opp i gangen utenfor rommet mitt var en flott sommerfugl som flagret rundt i villrede. Jeg fanget den i hendene og tok den med bort til vinduet for å slippe den ut. Men den ville ikke av fingeren min. Jeg blåste på den og ristet på hånda, men den ville ikke gi slipp. Så da nøt jeg øyeblikket og koste meg med følelsen av å ha en levende, fargesprakende sommerfugl på fingeren.. Jeg spurte den etterhvert om den ikke ville fly!? Den rørte på følehornene og vippet på rumpa, og så fløy den endelig avgårde, ned til sin venn, som fløy rundt utenfor, som om den ventet. Litt senere på dagen kom det enda en sommerfugl inn på rommet. De er helt herlige spør du meg.. Så vakre, og skjøre.. Og jeg tror nok jeg en dag skal forevige en sommerfugl via en tatovering. Det er så ofte de «kommer til meg», og selv om det er den vanligste typen jeg stadig får besøk av så synes jeg de er skjønne...!

Her er den jeg prøvde å redde fra drukningsdøden en tid tilbake siden. Den døde dessverre etter en stund.. :-(



Og her er en jeg kom over midt på vinteren på et filmsett. Den levde i beste velgående, merkelig nok..! Litt skadet vinge hadde den dessverre..





 Etter fysio ble det litt avslapping på rommet, før jeg og Mannfolket, og Kvinnfolket, gikk på kino for å se Smurfene i 3D. Det var en real bygdekino vi gikk på. Da vi kom strakk køen seg langt avgårde. Jeg telte over 100 barn og voksne i køen. En veteranbuss kom med et lass barn fra Helgøya. De hadde problemer med fremviseren, så vi slapp ikke inn før en halvtime etter at filmen skulle ha startet. Barna var utålmodige. De turnet på gresset, helte ut drikken de hadde med seg, plukket kastanjer og jaget hverandre. Andre gråt og skrek for å få oppmerksomhet. Da køen endelig rørte på seg var det mange spente barn. Salen hadde forede treseter og oppstrekt seilduk for anledningen. Sjarmerende rynkete. Smurfene skulle vises i 3D, så brillene var på. Mannfolket hadde aldri vært på 3D-kino før, så det var spesielt stas. Barna lo og hylte og moret seg så lenge det var litt action. Men i de rolige, «romantiske» scenene brøt praten løs og de skravlet i kor  overdøvet filmen og gikk på do i hytt og gevær. En var kvalm, en måtte tisse, en tredje ville sitte på fanget. Sjarmerende på bygdekino. ;-)

 

Etter kinoen ble det en burger på oss. Jeg hadde bare spist to knekkebrød og litt suppe, så det var godt med litt mat.. Jeg kjøpte noen «nye» filmer jeg har lyst til å se, blant annet «Suckerpunch» og «Legenden om Vaktuglene». Helgen blir lang her borte, så det er kjekt å ha en film til kvelden. Men i morgen skal jeg være med Mannfolket og broren hans til Hamar for å shoppe litt. (Han skal shoppe, jeg skal dilte etter og sukke tungt i hver klesbutikk.. hehe... neida.. han skal ha ny pc, så det blir heldigvis ikke klesshopping. Men det er klart, finner jeg noe sexy til neste bytur, så får det nok bli med hjem..! Lenge siden jeg har shoppet klær nå, og begynner å bli lei av treningstøy...!) Skal også male i helgen, prøve å få ferdig portrettet! Bare to helger igjen her borte nå. Tiden går veldig fort.

 

Det er litt skummelt at det snart er slutt... Jeg skal jo tilbake ut i 100% jobb med en gang jeg kommer hjem. Jeg kan ikke leve på arbeidsavklaringspenger, så jeg har ikke noe valg. Jeg vet ikke om kroppen er klar for det, jeg vet ikke om jeg kommer til å klare det, men hva skal jeg gjøre!? Jeg må bare prøve, og ta en dag av gangen... Jeg har heldigvis fått flere nyttige verktøy med meg hjem, så jeg håper jeg skal klare å forandre på det jeg gjør feil på jobben. Jeg skal prøve å styre stresset og jeg skal lytte til kroppen. Og jeg skal ikke sette for høye krav til meg selv. Og så skal jeg i tillegg legge inn trening i hverdagen. Og ikke tenke på fortid og fremtid, men leve i nuet. Awareness.

Det er mye å holde styr på, men HELDIGVIS så skal jeg tilbake hit i mars for 3 nye uker, med oppfølging. Tiden frem til det blir min prøvetid på en måte. Det nye livet skal settes i drift, gamle vaner skal byttes ut med nye. Jeg gruer meg til å komme hjem. Men jeg gleder meg også. Veldig blandede følelser.

 

I stad var det enda en fra stedet her som spurte meg og Mannfolket om vi også var innlagt der!? Vi svarte ja, og han sa at vi så jo så sunne og spreke ut...!? Vi kunne ikke si annet enn i like måte, for hans sykdom var også usynlig. Men det tror jeg ikke gikk opp for ham før han fikk den i retur. Det er så rart hvordan folk tenker synes jeg! Det er jo så utrolig mange sykdommer som ikke er synlige! Tenk bare over det - kreft synes ikke på tidlig stadium? Hva med hjertefeil? HIV? Fibro, ME, MS, nerveskader, blodsykdommer, psykiske problemer!? You name it! Egentlig er det veldig få sykdommer som faktisk synes på utsiden, er det ikke!? Hvorfor er det da så vanlig at folk dømmer kun etter utseendet!? Selv på et behandlingssted hvor en gruppe sitter ved et bord - og har sine egne navneskilt ved bordet. Likevel kommer det andre innlagte bort og spør om hvorfor de sitter der, for de ser da så friske og lette ut på foten atte!? Jobber de der kanskje..!? Selv har de kanskje et arr langs hele brystkassa etter en bypass!? Eller et ledd som er byttet ut med metall? Eller et arr på magen etter en mageoperasjon? Synes det noe bedre på utsiden kanskje? Det er ingen som kan se disse arrene på utsiden, under alle klærne? Dette forundrer meg stadig, og flere på min gruppe er lei av disse spørsmålene... De blir en del av belastningen, det er ikke til å komme unna. Til slutt orker man bare ikke forklare mer, man bare jatter med og lar vedkommende tro hva den vil. Men den følelsen man sitter igjen med er ikke alltid god. Før ørtende gang må en forklare at ja, men de forstår, det er hjernen min og musklene mine som ikke er som de skal, utsiden er det faktisk ikke noe i veien med..! Og du da? Du ser da ut til å være like lett på foten som meg....!? Ehh.. jadda så, neida så... *kremt*


Slutt bare å spørre sier nå jeg.....! Hvis en person er sykemeldt i et år, eller hvis en person er innlagt på et rehabiliteringssenter, så er det faktisk en grunn til det, selv om det ikke synes på utsiden! Hvis du kjenner en person som du vet sliter med en usynlig lidelse, så spør heller om vedkommende har en god dag i dag hvis du synes han/hun ser frisk og fin ut, istedet for å stille spørsmålstegn ved noe du umulig kan tolke fra utsiden. Det er så mye hyggeligere, for da stiller du et spørsmål som viser at du faktisk forstår at det vi sliter med sitter på innsiden, men at ting går opp og ned, og at vi fint kan ha en god dag i ny og ne. :-) Det smaker i hverfall bedre enn den evinnelige kommentaren om at «jøss - er DU syk..!? Du ser jo så utrolig bra ut...!?!» Det føles ikke som noe kompliment, det kan jeg bare si med en gang...! Som jeg en gang svarte; «ja, jeg bruker en time på å sminke og ordne meg om morgenen - det kommer ikke gratis det her vettu! *snap snap* 8-) :-P»

 

Jeg synes jeg repeterer og repeterer det jeg nettopp skrev, og jeg lover at jeg ikke skal fortsette med det. Det er bare noe som stadig forbløffer meg..!

 

Nå har jeg tenkt til å ta kvelden! Gleder meg til å kanskje få sove en hel natt? :-))))

Deilig klassisk musikk på anlegget og et håp om en fin morgendag, kan man ønske seg mer? :-)



 

Dag 24 - Grande

  • dato: 08.09.2011 // klokken: 22:37 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 1

Atter en dag i smertehelvete. For en forferdelig natt, og for en jævlig dag!! Det er lenge siden sist jeg ikke fikk sove pga hodepine. Jeg pleier som regel å klare å sovne etterhvert. Men ikke i går. Trodde jeg skulle gå på veggen..!!! Det var enda verre enn sist, så vondt at jeg hadde behov for å gråte! Men det var ikke sjangs, det presset for mye på i hodet når jeg prøvde å slippe tårene løs. Kunne ikke engang la en stille tåre renne ned på kinnet, hodet begynte å dunke brutalt før jeg rakk å slippe den ut av øyekroken. Bare å trekke alt inn og holde seg helt i ro. Noen som aner hvor frustrerende det er!?

 Jeg vet akkurat hvor smertene kommer fra. Jeg kjenner at de kommer fra sternocleidomastoid-muskelen (fysioterapeuten utfordret meg til å prøve å huske navnet på muskelen til neste scrabblekveld med venner.. hehe... spørs hvor lenge jeg husker det men...!) Det er de store strengene på forsiden av halsen.  For oss normaltpratende.. :-P Det sitter også i kjeven, i tinningen, i festene mellom hodet og hals og i nakken (trapezius). Fra kravebeinet og opp rett og slett. Føles som et drag, som om jeg har et tau fra hodet og ned til korsryggen, og at noen drar i det og har bundet det fast for stramt. Samme med nakken; fra under øreflippene til ned på skuldrene. Og fra tinningen og ned til kjeven. Som om musklene plutselig har blitt for korte, både foran og bak! Veldig irriterende følelse - jeg vil bare kappe det tauet!



 Oppå dette ligger den konstante hodepinen, bak øynene, i tinningen, bak ørene, på toppen av hodet, i bakhodet. Den dunkende, verkende, pulserende hodepinen. Som blir verre ved belastning. Ved bevegelse. Og når man bøyer hodet fram. Som om alt blodet er fanget i hodet og bare går frem og tilbake som en strikkball fordi det ikke slipper frem ved porten til resten av kroppen. Kanskje det er som slike balansespill? Når du tipper brettet så begynner ballen å rulle. Best å holde brettet vannrett, balansere kula til noen andre som er bedre på spillet kan komme og ta over og lose kula trygt frem til mål...!  


 

 Alt som går igjennom tankene er "hva kan jeg gjøre - hva kan jeg gjøre - hva kan jeg gjøre!?!?!"
Klarer ikke engang å se det gode rundt meg. Alle gleder, alle små mirakler, alle vakre ting - alt viskes ut og det eneste som får plass i sjelen er smerten og hvordan jeg kan bli kvitt den. Desperasjonen går ofte så langt at jeg drister meg til å tenke at jeg skulle ønske jeg slapp å leve, men jeg har ingen dødsønsker og det vet jeg - det er bare smerten som snakker. Men den får ikke ødelegge livet mitt. Kanskje en dag eller tre i ny og ne - men ikke hele livet. Aldri. Jeg fortsette å smile. Jeg fortsetter å gi komplimenter til folk. Jeg fortsetter å kjempe. 

Jeg stod opp klokken 4 i natt og måtte bare ta en pille, i et siste desperat forsøk, etter å ha ligget i alle mulige stillinger hele natten, gjerne med en hånd godt plantet i håret, luggende. Sist tok jeg både ibux og paracet, men ble kvalm, så jeg tok bare paracet i natt. Jeg tror kanskje den tok bittelitt av toppen, for jeg sovnet faktisk etterhvert, og fikk sove til 9. Orket ikke stå opp til frokost, så den rakk jeg ikke. Hadde fysio klokken 10, og det var det eneste målet..! (Spiste noen knekkebrød etter det, så jeg sultet ikke..!)

Snill massasje og varme av den godeste fysioterapeuten i verden. Jeg kunne se at han oppriktig ikke likte at jeg hadde så vondt, og at han håpet han kunne klare å gjøre noe med det. Men i dag satt det hardt! Etter behandlingen tok jeg hans gode råd om å bare slappe av og hvis jeg fikk sove litt så skulle jeg gjøre det. Dagen var helt perfekt for meg, for det var ingen foredrag og ingen kurs. Så jeg gikk ikke glipp av noe. Ble liggende i senga til middag, halvsovende. Han klarte å få hodepinen over fra begge sider til kun venstre - så vi kom halveis, og det er jaggu ikke dårlig!!  :-)))

Etter middag kjempet jeg meg opp trappa igjen, hvert skritt føltes i hodet, ikke sjangs til å gjøre noe annet enn å legge meg igjen.. Kveldsmaten kom og hodet var fortsatt ikke bedre. Jeg tok flere piller. En av hver denne gangen, sammen med maten. Ble ikke kvalm da. Fant en gaffel ved matbordet, og måtte rett og slett leke spikermatte med den. Stikke seg selv med gaffel kan gjøre underverker!!! Jeg holdt på til jeg ble helt rød rundt halsen, kjente blodgjennomstrømningen øke. De andre trodde det hadde rablet for meg. Men det hjalp faktisk, så da får folk tro hva de vil...! Tok med meg gaffelen opp på rommet... Kan hende jeg trenger den i natt.  Det er nok noe med det å prøve å flytte smerten fra et sted til et annet også som hjalp meg her. Med gaffelen kunne jeg skape smerte et helt annet sted, ved å f.eks slå meg på armen med den, slik at jeg fikk en "pause" fra hodepinen. Slik fungerer det når jeg tatoverer meg også. Det er så deilig å få en pause fra de vanlige smertene..! Men jeg tror også at gaffelen økte blodgjennomstrømningen, for det ble litt bedre! Kan være det var pillene også. Eller en blanding. Der og da mens jeg holdt på hadde jeg noen øyeblikk uten smerter. Men det kom raskt tilbake dessverre.
Jeg gikk ned etterpå og la på en ispose for å prøve å ise ned smerten (for innimellom hjelper det med f.eks icegel-massasje). Det var godt der og da - men fortsatt hodepine.. Gikk i bassenget for å prøve å spenne av der. Neh.. fortsatt vondt. 

Nå har jeg gitt opp for i dag. Skal legge meg og håpe at dagens massasje, varme, gaffel, is, basseng og søvn kan gi meg en bedre dag i morgen...!  Det går alltid over! Det er bare tøft mens det står på! :-)

 

Dag 23 - Grande

  • dato: 07.09.2011 // klokken: 22:57 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Frokost - undervisning i sinne og frustrasjon - basseng - middag - avspenning - kveldsmat 

Enda verre hodepine i dag enn tidligere. Hadde jeg vært typen til det hadde jeg vurdert å skyte meg.
Har så vondt at jeg ikke engang kan gråte - ved hver minste bevegelse  øker smerten.

Har stort sett ligget siden kveldsmat. Prøvd bevegelse, prøvd trening, prøvd varme, prøvd uttøying.
Gir opp. Legger meg. Ligger helt stille. Håper på hjelp i morgen.





Dag 22 - Grande

  • dato: 06.09.2011 // klokken: 21:26 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 2

Dag 22. Nå er det bare to uker igjen av oppholdet...
Det er alt for lite tid igjen, og det er alt for lang tid igjen... jeg vil hjem, men jeg vil ikke hjem...

Jeg er glad jeg skal tilbake i mars. Det er en liten trøst. :-) 

Foredrag med Terje Kjer i dag, om behandlingsalternativer. Løsningen er helt fantastisk enkel! Det er en liten pille som skal til så blir vi helt friske! Den er lett å få ta i også - du får den på dagligvarebutikken! En mokkabønne om dagen er alt som skal til! At jeg ikke tenkte på det tidligere...!!!! Så nå sitter jeg her og tar igjen de pillene jeg har glemt. Snart gjennom første esken. Bare ca 10 300 esker igjen! 

Jeg tuller litt med dere nå, det skjønte dere sikkert...!? :-P
Møkkabønner hjelper på humøret, det er vel stort sett det eneste de gjør!?
Men legen sa at det var veldig viktig å holde på humøret og klare å se alle gledene i livet, så ikke man blir helt intullet i sin egen lille smerteboble. Så her er det bare å smile videre! ;-) Og spise mokkabønner. Altså.. lukte på dem mener jeg. Eller ta dem i munnen og spytte dem ut igjen.. *kremt* Skal jeg klare det jeg snakker om under så kan man jo ikke spise sukker.. :-P Det vet jo alle...! *himler med øynene*

Det finnes ingen behandling og ingen medisin for fibro fortalte Kjer oss. Smertestillende hjelper sjelden og har flere bivirkninger enn de gjør nytte. Men løsningen kan være så enkel som du selv gjør den til. Det krever bare stor egeninnsats! Det holder ikke bare å trene, men trening, avspenning og uttøying sammen er løsningen, selvfølgelig sammen med stressmestring og aktivitetsregulering, og gjerne med fysikalsk behandling dersom det hjelper. Det kommer til å ta tid, kanskje år, men det er mulig å kvitte seg med driten. Jeg som er ung har en større sjanse til å klare det, det hjelper også at jeg ikke har hatt fibro så lenge ? for jo lenger du går med det jo hardere setter det seg i kroppen. Men så er det ikke sånn at jeg kan trene meg opp til jeg blir «frisk» igjen og så slutte, nei, jeg må fortsette hele livet. Ny livsstil må det bli. Deprimerende for ei som ikke liker å trene... Men jeg skal pokker ikke bli ufør. Jeg skal bli fitness-dame. :-P Sånn her skal jeg bli;








Wish me luck.. :-P Hoho... 

Ellers hadde vi bassengtrening klokka 8, mensendieck klokka halv 2 og så trente jeg styrke en time fra 3 til 4 og hadde avspenning en time på varme, frem til 5. 

Jeg fikk lakenskrekk i går, så jeg sovnet ikke før 3, og fikk 4 timer søvn. De var rimelig rødsprengte de to øynene som stirret tilbake på meg i speilet i dag tidlig...! Jeg måtte sove en time mellom legetime og foredrag i dag, klarte ikke la være. Og så sovnet jeg på avspenningen. Våknet av at jeg laget en lyd jeg aldri har laget før. Et lite snork langt baki halsen, som et langt knurr! Whaaat!? Fikk neste hjerteinfarkt jeg..! %-) 

Jeg har bestemt meg for å lage en slagplan for fremdriften jeg skal ha hjemme, og det har jeg på en måte allerede begynt på gjennom facebook. Lager et word-dokument med alle mine mål og visjoner for hvordan ting skal bli når jeg kommer hjem. Antakeligvis deler jeg det her også - for å ha litt press på meg rett og slett. En venn av meg sa det en gang; planer blir oftere gjennomført dersom man prater om dem til flest mulig andre..! Og det er nok sant, for da får man et press på seg, og folk forventer det av deg, kanskje spør de hvordan det går, da er det ikke noe kult å si at neeeei.. ble ikke noe av det der gitt.... Og kanskje kan du til og med får litt uventet hjelp, eller noen oppmuntringer på veien!? :-) Skader ikke det heller! :-)

Så nå avslutter jeg dagens, for å skrive på fremtiden min. Rett og slett. 

Sjalabais.



Dag 21 - Grande

  • dato: 06.09.2011 // klokken: 00:31 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Jepp. Dag 21. Ingenting å skrive. 
Hoppet over yoga klokka 8. Spiste frokost klokka 9. Styrketrening og fysio med finingen klokka 10 (Takk Grande for ham. Min helt.) Foredrag klokka 12. Spinning halv 2. Middag klokka 2. Avspenning klokka 4. Tur med mannfolket klokka 6 ned til matbutikken. (Kjøpte kinderegg. Jeg liker lekene, men spiser ikke sjokoladen. Og lekene kaster jeg etterpå - så det er en unødvendig utgift egentlig. Men jeg ville ha kinderegg. Og mokkabønner. Og blåbær. Og kastanjer som hadde ramlet ned fra treet på kirkegården vi vandret gjennom.) Kveldsmat klokka 7. Avslapping med litt fiksing på portrettet og 4 episoder av "Medium" klokka 8 og utover.

Klokka klokka klokka. Jeg er så lei av klokka...!  Har ikke klokke engang...! Lei av fisk også. 
Og avvisende folk. Slutt å være så arrogante! Det er forskjell på å være kostbar og arrogant. Ingenting er spesielt attraktivt - men kostbar er i hvertfall bedre enn arrogant.  

I dag er jeg ikke spesielt skravlesjuk.  Men jeg er blid da, selv om det ikke virker sånn..  :-P
Leave me alone, I`m lonely.

- eyh - jeg fikk en lekebil i det ene kinderegget. Sånn som man trekker bakover og så går den framover av seg selv. Underholdt meg selv i hele 2 minutter på gulvet med den der gitt. %-)  Lurer på hva jeg får i mine "tre nøtter til askepott", jeg...!



Arbeidsavklaringspengeordningen suger. 



 

Dag 20 - Grande

  • dato: 04.09.2011 // klokken: 19:49 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 1

I dag har jeg hatt en fin dag, på tross av stiv nakke og rygg.
Jeg våknet 8, helt merkelig, jeg pleier jo aldri å våkne så tidlig av meg selv. Var fortsatt dødtrøtt, men sov ikke spesielt mye etter det. Lå og døsa i senga i noen timer før jeg kom meg opp. Jeg hadde på et vis lovet mannfolket her en tur rundt på Helgøya, så jeg syntes jeg fikk holde løftet. Vi droppet middagen og dro til Skafferiet aller først. Hadde hørt skryt om kringla de hadde der, så vi spiste en slik hver. Den var god, men det var en alt for stor kringle, så noe ble liggende igjen..!  




Vi koste litt med noen nydelige hester (beklager at jeg ikke kan faguttrykket for denne type hest - jeg ville bare kalt dem ponnier jeg..) :-P Mannfolket har greie på hest, så han vet det sikkert. Det syntes godt at han har godt håndlag med hester. Herlig å se..!



Fikk kost litt jeg også, men dere får nøye dere med en hånd i dag.



Skjønne dyr, virkelig... Fantastiske øyne..!




 Var en som lurte fælt på hva jeg dreiv på med..! Måtte helt inntil og titte.. ;-)




Etter å ha hvisket til hestene en stund gikk vi en tur ned til Mjøsa - Mannfolket ville se over til en øy utpå Mjøsa som han har tenkt til å gå over til når det atter blir is på vannet.



Men det var ikke så lett å komme dit, var ikke meningen rett og slett. Så vi brøt noen regler og utfordret klærne. Jeg ble veldig fort våt tvers igjennom sokkene og helt opp til knærne, for det var en del myr i området - og mye søle etter alt regnværet. Men jeg er da sporty og tåler å bli våt, så vi stoppet ikke av den grunn..! ;-)

 





 Etter å ha sett øya så snudde vi nesa opp igjen mot bilen. Et lite stykke opp en bratt bakket hoppet to rådyr over veien. Idyllisk...! Vi kjempet oss sammen opp den lange, bratte bakken og da vi kom til bilen måtte jeg kle av meg sko og sokker og brette opp buksa til knærne. Hadde et par gummistøvler baki bilen (hadde jeg visst at vi skulle på langtur i myra hadde jeg jo tatt dem på meg med en gang..) Men det var godt å få på seg noe tørt.

 Mannfolket ville se et lite tjern omtrent midt på øya også, og vi kjørte to runder rundt hele øya før vi fant en traktorvei vi bestemte oss for å prøve. Med Audien. Det var ikke sååå ille veier, ikke så ille dumper og hull heldigvis, men det var sølete og glatt..! Jeg satt med litt vondt i magen, var redd for å sette meg fast, jeg skal innrømme det.
Det gikk vel i 6 km/t... :-P Vi stoppet og hilste på noen kuer også.. hadde jo tid til det såklart, så sakte som det gikk.. :-P



 Da vi kom til et veiskille tok vi veien til venstre. Den ble for skogsveipreget etterhvert, så vi bestemte oss for å snu og prøve den andre veien. Der vi snudde kom vi over en paringsstasjon for Krainerbier!



 En Krainerbie er bare en utbredt rase av honningbien. Ikke noe mer hokuspokus enn det. Men de hadde jaggu et stort paringshus.. %-) Grisebier..! :-P

Vi kjørte tilbake et stykke og valgte høyre vei. Veien der ble også raskt veldig sølete og hjulsporene dypere, så vi parkerte og gikk et stykke. Vi fant ikke noe tjern - vi ble bare veldig, veldig våte.. %-)
Men moro hadde vi det.. På vei tilbake til Grande stoppet vi på bensinstasjonen og kjøpte en hamburger hver - og jeg fikk vasket bilen, både over og under. Stakkars - følte jeg måtte gjøre såpass, så sølete som den ble i hjulbuene og på dekka...! Isj... Ren og fin parkerte vi den på plassen utenfor Grande i regnværet, og hutret oss inn med hver vår burger i en isoporeske. Vi gikk hvert til vårt for å få av oss våte klærne og spise litt. Det var deilig å få satt seg ned litt etter en slik tur.

 Regner med at det blir en tur i bassenget klokken 8, og kanskje litt maling innimellom. Tar det på sparket. ;-)


Gleder meg veldig til i morgen. Kroppen min savner fysioterapeuten...
Og ok da, jeg savner ham litt jeg også... Søt fyr. ;-) 
(men neida kjære - ikke like søt som deg såklart...! :-P)

Dag 19 - Grande

  • dato: 03.09.2011 // klokken: 21:28 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Dag 19

 

Lørdag på Grande.

*gjeeeeesp* det har vært en rolig dag. Stod opp sent og spiste middag til frokost.
Trente litt og sosa bort mye tid på pc`en. Ikke malt noe ? fikk ikke satt meg ned rett og slett. Noe rastløs og utålmodig i kroppen i dag, finner ikke roen, hodet murrer litt når jeg slapper av igjen..
(Kanskje jeg skal gå ned og legge meg på noen varmepakninger igjen..!? Hmm... det hørtes ikke dumt ut...!

 

Fikk en hyggelig overraskelse i stad mens jeg trente; Frode hadde tatt motorsykkelen og kjørt seg «en liten tur» helt til Tingnes! Jeg trente raskt ferdig før vi fikk kledd av ham alle mc-klærne og fikk på ham normale klær.. %-) Så dro vi ned på Tingnes Spiseri for å spise middag. Han valgte svinefilet, jeg valgte spareribs. Helt fantastisk mat, jeg ble helt sjokkert da kjøttet på spareribs`ene bokstavlig talt falt av bena! Kunne spise dem med gaffel! Og det var mye kjøtt på bena også. Saftig og smakfullt. Rett og slett de beste spareribs`ene jeg har spist noen gang...! Mor fikk seg et lite glass rødvin også ? og det gjorde godt i fletta. %-)

Dessert ble det også. Panna Cotta på meg, sitron og lime-pai på Frode. Vi fikk blåst av 750 kroner ? men det var det verdt.. Deilig kveld..!

 





 

Nå blir det en halvtime på varmepakninger og så runder jeg av med en smirnoff ice og «I am number four» på pc`en.

 



 

Dag 18 - Grande

  • dato: 02.09.2011 // klokken: 22:10 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 4

Dag 18

 

Jeg skrev det på facebook i dag tidlig også. Smertefritt hode!!!!!
Jeg elsker fysioterapeuten min!!!! ♥ ♥ ♥ Mr. Fantastic altså!
Tenk at han klarte å «fikse» meg..!

 

Snakket med mamma tidligere, og hun hadde samme erfaring med den typen behandling. Som jeg sa til henne så får jeg en enorm følelse av at jeg trenger «stryk og kos» når jeg får slike smerter, og det var det jeg fikk i går; rolig, forsiktig, behagelig massasje og varmepakninger etterpå. Det sier meg at kroppen min faktisk vet hva den trenger. Så når jeg føler at jeg trenger kos så er det bare å komme med det..! Hehe... :-P Men jeg føler også et behov for å bli behandlet hardhendt på enkelte punkter under slik snill behandling, og da føles det veldig irriterende å ikke få det. Men gårsdagens økt beviser bare at det er snilt som gjelder, så jeg får la murring være murring og ta imot all den «kosen» jeg kan få. ;-)

 

Det som er mest utrolig med dette, i hvertfall for meg, det er at han klarte å ta toppen på hodepinen på denne måten, for det er det egentlig ingen annen behandling eller medisiner som klarer, ikke engang smertesprøytene! Og hvorfor skal jeg da gå og få disse vonde sprøytene...? :-) Jeg hater jo å få dem, så dersom jeg kan slutte med dem så er det en utrolig lettelse.

 

Jeg må finne en fysioterapeut med samme kunnskaper og egenskaper som han jeg har her - det er det ikke tvil om. Min neste har litt å leve opp til stakkars.. :-P Mr. Fantastic synes sikkert jeg er veldig teit som skryter så fælt av ham, for han «gjør jo bare jobben sin», men det er det som er poenget; det er ikke så mange som gjør det! Yrkesstolthet vokser ikke på trær lenger!  


Jeg hadde lyst til å takke ham skikkelig, men fant ut at det ikke hadde holdt med en twistpose eller en blomst, for helst skulle jeg gitt ham månen og alle stjernene. Det er så vanskelig å forklare hvorfor jeg blir så takknemlig for slik hjelp, for smerten er min egen og den kan ikke forklares med ord, det er bare en så uutholdelig, pressende, dunkende, hemmende, verkende, stikkende, frustrerende smerte som tar helt knekken på all glede, livslyst og energi. Migrenesmerter er ganske like, for de som har det, men det hjelper ikke med medisiner, eller et stille, mørkt og kaldt rom, og disse migrenelignende smertene sitter ikke bare i hodet, men i kjeve, nakke og rygg også. Totalt overveldende følelse som etter å ha vart i flere dager i strekk sakte men sikkert får deg til å miste håpet og ville gjøre slutt på alt. Høres dramatisk ut, men sånn er det når man står midt oppi det! Når smerten letter blir man derfor som et nytt menneske, takknemlig for hver minste lille ting man kan finne glede og nytelse i. Det er som det ble sagt her i en undervisningstime; «..når jeg våkner uten smerte så spør jeg; lever jeg? Eller er jeg død?». Man blir nesten litt paralysert og blir liggende å lytte til kroppen, tør nesten ikke røre seg, i frykt for at det bare er et blaff..!

 

Jeg har hatt en fantastisk dag i dag pga dette. Det var svømming i dag tidlig, men instruktøren var syk, så vi trente på egenhånd. Ikke like enkelt når man ikke husker alle øvelsene, men jeg synes vi var flinke..! :-)


Undervisningen i dag handlet om glede, humor og latter som medisin. Et veldig viktig tema. Og et litt vanskelig tema! På en av oppgavene kom det frem at jeg på min side faktisk savner glede i livet. Det var det ei som ble veldig overrasket over. Og det kan jeg forstå, for jeg bruker humor, og humør, aktivt. Det er sjelden jeg ikke smiler. Det betyr likevel ikke at livet mitt er fyllt av glede og lykke, men det betyr at jeg ikke ser noen grunn til å gå og deppe av den grunn! Det hjelper meg med å takle smertene, og smitter det over på andre så er det en god bonus. Utfordringen er at ingen tror på at du har vondt når du hele tiden smiler og fleiper, så man kan ofte føle litt på det å ikke bli tatt på alvor. Men det hjelper ikke meg å gå rundt og være sur, klage og sutre og plage gud og hvermann med mine problemer! De som stiller spørsmålstegn ved min integritet får heller gå i seg selv og tenke litt på at døgnet har mange timer, og at de aller, aller fleste ikke ser meg på morgenen når jeg kjemper med kroppen, på ettermiddagen når jeg slokner på sofaen, om kvelden når jeg kryper sammen i fosterstilling, eller når jeg etter en lang uke gråter inn i et håndkle på badet. Det er flere sider av samme sak. Selv om jeg har en kronisk sykdom så betyr vel ikke det at jeg aldri mer har lov til å smile!? Tenk litt over det neste gang du påpeker det hos en du vet er plaget med noe kronisk, kanskje bruker vedkommende nettopp latter og glede for å mestre hverdagen?

 

Som du skjønner ble denne undervisningsdagen som skulle handle om glede og latter veldig alvorlig, og jeg tror aldri gruppa har vært så stille som vi var etter denne dagen. Det er et litt vondt tema - men vi kommer ikke unna at et liv uten glede er veldig tungt og trist. Vi trenger smilet og latteren! :-)

 

Vi hadde fysiopilates etter undervisningen. Det er noe av det kjedeligste jeg har vært med på. Rett og slett. Veldig viktige øvelser og nyttige, for all del. Men når man nesten kreperer av å utføre øvelsene så blir det ingen god treningsøkt, i hvertfall ikke for min del. Jeg synes det er lettere å trene litt mer «aktivt», gjerne med musikk til. Det kan jo hende det kommer, vi er jo bare på time 2 av dette. Jeg synes egentlig at de fleste treningsformene vi gjør her er veldig like! Lurer litt på om ikke det hadde holdt med spinning, basseng, styrke, trening på ball, mensendieck og medisinsk yoga. Det kan fort bli litt mye å gape over, og jeg grøsser av å tenke på hvordan i all verden jeg skal klare å huske alle de forskjellige øvelsene innen alle de forskjellige genrene når jeg kommer hjem til min egen matte... *gulp* Det hadde vært en GEDIGEN fordel å ha fått et skriv med forklaring av øvelsene, som man kunne sette i en treningsperm, slik som man får hos fysioterapeuten, med styrkeøvelsene. Det tror jeg at jeg er nødt til å skrive på evalueringsskjemaet. Kunne ha tegnet dem selv, men da får jeg jo ikke trent! :-P

 

Middag i dag var rispanert fisk. Lurer litt på om vi har begynt på starten av menyen igjen nå, for det har vi jo fått tidligere. Og i morgen er det lapskaus og grøt igjen. Så jeg tror det er tilbake til start på matfronten. Vurderer å ta kveldsmaten på restaurant i morgen. :-)

 

Har fått malt litt på hånda på portrettet i dag, men damn it så vanskelig det er med fingre, spesielt forkortninger! Sliter med den altså..! Får tørke litt til i morgen, så får jeg se på det da.

Nå skal jeg kle meg nøgen og legge meg til med en bok. Skal sove til jeg våkner i morgen. Det er det beste i verden! :-)

 Her er forresten utsikten fra i går :-) Se den fine speilingen i vannet! :-D

 

 

 

 

 

 

 

Dag 17 - Grande

  • dato: 01.09.2011 // klokken: 23:06 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Dag 17.

Utsikten har vært helt fantastisk i dag, men minnekortleseren har tatt kvelden (tar det aldri slutt på disse tekniske problemene??????? Må jo være noe i dette rommet som ikke helt er som det skal...!), så bildet får jeg fikse senere..!

I dag har jeg egentlig ikke trent noe som helst pga smertene, jeg har stått over hele fellesopplegget.Heldigvis var det ikke undervisning eller foredrag i dag - jeg gikk ikke glipp av annet enn trening på ball og medisinsk yoga. I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å stå opp og være med på de oppsatte timene, men da klokka ringte klokken 7 så orket jeg bare ikke tanken. Sov en time lenger, spiste frokost og hadde time hos fysioterapeuten. Han var veldig forsiktig og ga meg en snill massasje. (Og etter å ha skrevet innlegget om smerte i går så forsto jeg hvorfor! Og jeg ble atter en gang imponert over denne mannen - som faktisk holder seg oppdatert og er så kunnskapsrik.) Deretter lå jeg med varmepakninger i en halvtimes tid. Det var utrolig deilig! Skulle gjerne gått med sånne døgnet rundt, jeg..! Han bekreftet at jeg ikke må løpe så fælt på tredemølla. Jeg må heller gå veldig rolig med litt stigning. Det kan være at støtene fra løpingen trigger smertene. Men jeg hadde litt behov for å prøve det ut, for å komme ut av denne fornektelsesfasen..! Og jeg tror jeg kan godta det nå... Jeg har fibromyalgi og kroppen fungerer ikke som før. Nå er det sagt. Men det er jo viktig å godta det, sånn at man kan arbeide seg ut av det. For det er faktisk mulig! Og er det noen som kan klare det så er det meg! Jeg må bare lese, lære, lytte og godta. Og ikke presse kroppen, men ta det gradvis. Jeg tenkte på det istad; hadde jeg visst for 8 år siden at jeg kom til å få dette så hadde jeg allerede da begynt å trene fitness - sånn at kroppen i det minste var i tipp topp stand. Kanskje hadde jeg kunnet unngå fibro også hvis jeg hadde begynt å trene aktivt tidligere? Hvem vet..!?


Men nå ble det ikke slik, og jeg må bare godta at det kommer til å ta mye lenger tid å trene seg opp med dette, men at det er mulig og at det skal gjøres. Bring it on! 8-)

Etter litt tid med ingen aktivitet etter behandlingen i dag så begynte hodepinen å lette! Til kveldsmaten nå i stad var jeg nesten smertefri i hodet! Det kommer og går litt i tak, men toppen er tatt, og jeg hadde lyst til å løpe bort og løfte fysioterapeuten opp og snurre ham rundt og rundt i ren takknemlighet. :-P Heldigvis for ham så hadde han reist hjem flere timer tidligere.. %-)

Man blir så desperat etter noe som lindrer, og når det først letter litt så blir man så fylt av glede, og takknemlighet.

Men så var jeg veldig i tvil om jeg skulle være med på kveldsbadingen eller ikke...! Det er jo avslappende og deilig, og jeg kunne jo ikke bli så redd for å røre meg at jeg ble liggende i senga hele dagen - for det gjør det bare verre.. så jeg fant ut at jeg burde bade med de andre. Og det var deilig, var i bassenget i 1 time og 1 kvarter! Og vi kastet ball og sprutet og lekte til vi ble varme og gode. Og våte. Herlig..! Og så blir man så deilig avslappet at søvnen kommer raskt når man endelig lander under dyna.. <3




Og til slutt kan jeg jo slenge på at jeg har fått malt litt i dag! Når smertene avtok litt så orket jeg å sitte i vinduet og fikle litt igjen, og jeg har begynt på armen på portrettet. Like greit å ta huden ferdig først før jeg går løs på hår og kjole. :-) Kanskje jeg blir ferdig med armen i morgen? :-)

 



 

Informasjon om kroniske smerter.

  • dato: 31.08.2011 // klokken: 23:52 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Smerte er en subjektiv opplevelse, en ubehagelig følelse. Denne opplevelsen kan enten knyttes til en skade i kroppen eller noe som føles som om det kan skade kroppen.

 Smertesystemet normale oppgaver er å beskytte kroppen, slik at vi kan bevege oss uten at vi pådrar oss alvorlige skader. Men når smerter har bedvart en stund (lenger enn 3 mnd ca) så skjer det noe i hjernen som heter «sentral sensitivisering». Man kan nesten si at hjernen har gått «amok». 



 

En teori er at langvarig smerte er en primitiv form for læring, såkalt lang-tids potensiering (LTP), der opplevelsen av smerte blir lagret i nervecellene i ryggmargen eller hjernen. Nervesystemets evne til forandring gjør at informasjon om smerte ser ut til å lagres i nervecellene. Derfor kan smerteopplevelsen sitte igjen lenge etter at den fysiske belastningen er avsluttet. Det er som om signalene om smerte danner hukommelsesspor i nervebanene. På samme måte som vi bærer med oss det vi har lært av ferdigheter, tar vi også med oss opplevelsen av det som har vært ubehagelig og smertefullt.


Tidligere studier har vist at aktiviteten i smertebanene til hjernen kan bli forsterket som følge av forandringer i nervecellene i sentralnervesystemet. Dette kalles sentral sensitisering. Nyere forskning viser at det hovedsakelig er endringer i kontaktpunktene mellom nervecellene som gir sentral sensitivisering. Dette kan medføre en kraftigere respons på samme belastning/stimulering som før de funksjonelle forandringene inntraff i nervesystemet. Det kreves også en lavere stimulusintensitet før smerteimpulser sendes videre. Smerteterskelen er redusert. Selv små belastninger og dagligdagse aktiviteter kan av denne grunn oppleves som smertefulle. Nerveceller som vanligvis bare er aktive ved fysisk belastning, kan etter endringer forandre egenskaper og bli aktiv i en rekke andre situasjoner også.


Gjentatte og vedvarende smertefulle belastninger/stimulering kan føre til sentral sensitivisering (endringer i nervecellene som øker smerten). Jo kraftigere og jo lengre varighet, desto større forandringer kan skje sentralt i nervesystemet. Risikoen for utvikling av slike forandringer øker og sluttresultatet kan bli vedvarende økt aktivitet i smertebanene til hjernen. Smerteopplevelsen varer lenger enn belastningen skulle tilsi.


Vi har to systemer i kroppen; Sympaticus (fight and flight) og Parasympaticus (rest and digest).
Sympaticus er alarmsystemet vårt. Det jobber når vi havner i en farlig situasjon.Systemet jobber utrolig raskt og sørger for at kroppen er klar til å flykte; du spenner alle musklene dine, er årvåken, hjertet slår fortere, du puster fortere osv. Det kan bare jobbe over en kort tidsperiode og blir fort utmattet. Det stopper alle andre funksjoner som ikke er relevante for overlevelse.

Parasympaticus jobber derimot kun når vi er avslappet. Dette systemet gjør at kroppen kan innhente seg igjen, det setter i gang tilhelingsprosesser og klarer å jobbe over lang tid.

Ved sentral sensitivisering er det nesten som om sympaticus er slått på store deler av dagen og at parasympaticus ikke får mulighet til å slippe til. Kroppen går i en konstant alarmfase og får ikke mulighet til å hente seg inn igjen.


Kroniske muskelsmerter har man når det oppstår lanvarige og vedvarende smerter i muskulaturen. Ofte oppstår tilleggssymptomer som tretthet, slitenhet, lite utholdenhet, konsentrasjonsvansker mm og da snakker man gjerne om kronisk muskelsmertesyndrom. Man kan ha mer generaliserte former av muskelsmertesyndrom, som omfatter musklatur i de fleste deler av kroppen. Dette kalles ofte for fibromyalgi eller fibrosit, og kjennetegnes også av at pasienten har et visst antall ømme punkter i muskler og muskelfester.

Muskelsmertetilstander oppfattes i dag ofte som multifaktorielle, som betyr at det er flere årsaksfaktorer som virker sammen. Mange forhold kan spille inn og medvirke til, eller utløse kroniske muskelsmerter; 
(Jeg har markert mine egne årsaksfaktorer.)
 

* Arv eller genetiske faktorer.

* Langvarig stress i en eller annen form.

* Tidligere skader i muskel-/skjelettsystemet (bruddskader, forstuvninger, forstrekkinger, støt, slag, nakkesleng, bekkenløsning, skiveprolaps, gjennomgåtte operasjoner mm.)

* Belastningssmerter i muskulatur kan utvikle seg til å bli kroniske. Tungt fysisk arbeid med dårlige arbeidsstillinger, langvarig repetativt arbeid med monotone bevegelser eller langvarisk statisk arbeid.

* Stor totalbelastning i faser av livet, som full jobb, flere barn, hovedansvaret for barneomsorg og stell av hus og hjem e.l.

* Visse karaktertrekk; tendens til å ta på seg for mye arbeid, ansvar og forpliktelser. At man ikke er flink nok til å sette grenser og si nei. Å sette for store krav til seg selv og stadig stå på for å oppfylle disse kravene.

* Psykiske forhold som f.eks depresjon, angst, langvarige konflikter i familieforhold eller på jobb, sorg og bekymringer.

* Slitasjeforandringer i ledd.

* Visse medisinske tilstander som f.eks hypermobilitet, lavt stoffskifte, rheumatiske sykdommer som ikke har brutt ut, og blodsykdommen hemochromatose.


Medisinsk behandling finnes knapt. Muligheten for bedring som følge av andre tiltak er tilstede, men i varierende grad, gjerne avhengig av pasientens alder, varighet på tilstanden og alvorlighetsgrad.

Det er viktig å få redusert stressfaktorer, og tilrettelegge en livssituasjon som kan mestres. Regelmessig lavdosert trening, læring av uttøyningsøvelser og avspenningsteknikker, samt deltakelse på smertemestringskurs er ellers de mest vanlige tiltakene å sette inn. Smertestillende medisiner har oftest liten/dårlig effekt og er beheftet med bivirkninger. Når psykiske og sosiale forhold er medvirkende til plagene må dette behandles og bearbeides.

Kroniske muskelsmertetilstander fører ofte til redusert arbeidsevne. Graden av yrkesmessig uførhet vil være forskjellig fra pasient til pasient og vil kunne påvirkes gjennom behandlingsopplegg, yrkesrettet attføring og hvilke arbeidsoppgaver pasienten skal attføres til.

Noen pasienter med kroniske muskelsmertetilstander vil være helt arbeidsuføre til alle typer inntektsgivende arbeid. Andre pasienter har en restarbeidsevne som kan gi grunnlag for arbeidsinnsats i visse yrker. Grad av restarbeidsevne må vanligvis utprøves i en konkret arbeidssituasjon (i samarbeid med NAV).

Det anbefales generelt at pasienter med kroniske muskelsmerter/fibromyalgi ikke påtar seg arbeidsoppgaver som gir statisk eller dynamisk belastning av affisert muskulatur utover tålegrensen. Dette vil raskt kunne føre til økte smerter som gjør at videre arbeidsinnsats vanskeliggjøres/umuliggjøres.

En gunstig arbeidssituasjon for muskelsmertepasienter er lett og variert arbeid, hvor man ikke blir sittende for lenge i samme arbeidsstilling, og hvor man kan skifte mellom ulike arbeidsoppgaver. Det er viktig å kunne ha mulighet til pauser, og å kunne bevege seg, for å løse opp muskulære spenninger og tilstivninger.

Det er viktig med ergonomisk tilrettelegging av arbeidssituasjonen, og at det er et godt fysisk arbeidsmiljø (godt tempererte lokaler uten trekk og kulde, uten sjenerende støy, med gode lysforhold, unngå harde gulv, unngå for mye ståing/gåing.)

Det er viktig å unngå stress i arbeidssituasjonen, både tidspress i forbindelse med arbeidsoppgavene, og i forhold til det sosiale miljøet på arbeidsplassen (gode kollegiale forhold, gode forhold til ledelse.)

Ellers fant jeg noe interessant i en artikkel av Nijs og Van Houdenhove hvor de gir fysioterapeuter praktiske behandlingstips.
Sitat; «Kort om følger for fysioterapi Smertefull behandling.
Forfatterne angir at terapeuter som behandler manuelt og som utløser smertefulle stimuli fra hud, muskler og leddkapsler hyppigere enn hvert tredje sekund, sannsynligvis vil trigge smerteforsterkning og smertelæring - og på sikt sentral sensitivisering. De advarer mot at terapeuter slik kan bidra til å opprettholde kroniske smerter hos pasienter.

Smertefull trening.
Forfatterne peker også på at mangelfull funksjon i pasientenes smertehemmende baner kommer spesielt tydelig frem ved øvelsesbehandling. For eksempel; hos friske som gjør isometriske og aerobe øvelser hemmes smerter via endogene opoider og adrenalin, mens samme øvelser hos pasienter med fibromyalgi (Staud et al., 2005) og kroniske tretthetssyndrom (Whiteside et al., 2004) gir økte smerter.

Behandle kronisk og utbredt smerte.
Ifølge forfatterne kan rett fysioterapi lette lokaliserte muskelskjelettsmerter og redusere afferent bombardement på bakhornet. Men dette betinger at klinikerne er oppmerksomme på konsekvensene av sentral sensitivisering. For eksempel har pasientene da klart redusert sensorisk terskel i forhold til andre pasienter, og terapeutene må derfor gi manuelle teknikker og øvelser som er meget lette, hvor motstanden økes meget rolig over lang tid. 

Unngå å trigge smerte.
Det å trigge mer smerte vil fungere som fysisk stress som ytterligere kan deregulere pasientenes stressresponssystem. Forfatterne mener derfor at det er avgjørende å instruere pasientene om å umiddelbart rapportere alle negative reaksjoner på behandlingen og å tilpasse sine hjemmeøvelser for å unngå disse.

Avpass manuelle teknikker og øvelser.
Ved manuell behandling av muskel- og bindevev foreslår de å starte bløtdelsbehandlingen overfladisk med lette og godt tolererte strykninger på langs av fibrene. Første progresjonen er å gå dypere, mens andre progresjon er å bevege seg gradvis mer på tvers av fibrene. Aggressiv triggerpunktbehandling, for eksempel ischemisk trykk, tolereres vanligvis dårlig av disse pasientene, og anbefales derfor ikke.

Tren dynamisk stabilitet.
Redusert motorisk kontroll i ytterste del av bevegelsesbanen kan lede til tilbakevendende mikrotraumer og påfølgende utbredt smerte hos hypermobile pasienter [Fitzcharles, 2000; i (1)]. Videre kan en generell hypermobilitet og repetitive mikrotraumer trigge eller vedlikeholde sentral sensitivisering [Staud, 2004; i (1)].
Ut fra dette mener forfatterne at pasienter med stabilitetsproblemer i deler av bevegelsesbanen bør trene dynamisk stabilitet i nettopp disse delene. Dette for å redusere bombardementet av smertestimuli på bakhornene.

Juster uhensiktsmessige tanker og atferd.
Selv om de dysfunksjonelle nedadgående smertehemmende mekanismene ved kronisk og utbredt smerte i hovedsak er biologiske, lar de seg påvirke av uhensiktsmessige tanker, følelser og atferd. For eksempel katastrofetanker, årvåkenhet, unngåelsesatferd og somatisering1. For å registrere slike kan en bruke spørreskjemaer som Tampa Scale of Kinesiophobia og Pain Catastrophizing Scale (3).

Justering av forståelse kan gjøres ved smertefysiologisk undervisning. For eksempel kan den rettes mot å redusere katastrofeoppfatning av smerte (4;5) og kroniske utbredte smerter [Meeus et al.; i (1)]. Atferden kan justeres med veiledet øvelsesterapi hvor bevegelsesutslag og motstand økes meget gradvis over lang tid. Og videreføres til funksjoner og aktiviteter i dagliglivet.

Tren på å mestre stress og avspenning.
Forfatterne skriver at slik behandling kan motvirke avvikende og hemmende tankearbeid om smerte, og dermed forebygge utviklingen fra akutt til kronisk smerte. For eksempel kan det være øvelser for avspenning og dyp respirasjon (6). Men det kan også være å trene mentalt for å erstatte negative tankemønstre med positive, for slik å mestre stress på en hensiktsmessig måte (7).

Konsekvensene av uhensiktsmessige oppfatninger og lav evne til å mestre stress, er uhensiktsmessig atferd og lav gjennomføringsgrad av aktive øvelser. Dette vil igjen gi mindre blodgjennomstrømning og styrke i muskel-, nerve-, kapsel og beinvev, og gi økt sannsynlighet for smertesensitivisering og skader over tid.

Hensiktsmessige smerteoppfatninger fremmer gjennomføring av øvelser Hos pasienter med kronisk smerte har undervisning i smertefysiologi vist sammenheng med økt evne til å gjøre øvelser, selv når de ikke har hatt mulighet til å være fysisk aktive i undervisningsperioden [Moseley, 2004, 2005; i (1)].

Forfatterne finner mening i dette ut fra data fra hjerneforskning. Der viser friske personer sammenheng mellom (a) katastrofetanker om smerte og (b) aktivitet i områder som involverer motoriske responser og motorisk planlegging [Seminowicz og Davies, 2006; i (1)].

Avslutning
Oppsummert oppfordrer forfatterne fysioterapeuter til å være observante på og ta hensyn til prosessene som utvikler og opprettholder kroniske utbredte smerter ved å unngå å trigge vedvarende sentral sensitivisering. Til slutt bes leserne merke at rådene de gir er basert på en teoriramme, ikke på dokumentasjon fra randomiserte kliniske studier.»

Kilder:
http://www.stami.no/langvarig-smerte-en-primitiv-form-for-laering
http://www.grande-rehab.no
http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/nyheter/387001
http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/venstre/fag_vitenskap/nyheter/398266

 



 

Dag 16 - Grande

  • dato: 31.08.2011 // klokken: 21:24 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Dag 16.
Det er jo faktisk dag 16. Lurer på hvor jeg har rotet. Jeg har rotet bort 3 dager. 
Borte er de og de kommer aldri igjen.



 

Dag 16.  
Helvetesdagen.
Kjørte for hardt i går. Straffes i dag.  

Det er ikke lett å ville bli ombord i karusellen når beltet gnager og vogna går opp ned. Men ut kommer jeg ikke. Så det er bare å holde seg fast og vente til turen er over. Jeg har tross alt betalt for den. Frivillig.
Og den tar slutt, det gjør den alltid!

Men smerte er djevelen. Jeg trenger en eksorsist, jeg er besatt. Snart kryper jeg på alle fire ned trappa i nattkjolen.

Utløsende faktorer for fibromyalgi ifølge eksperten som holdt foredrag her; 

* Arv eller genetiske faktorer.

* Langvarig stress i en eller annen form.

* Tidligere skader i muskel-/skjelettsystemet (bruddskader, forstuvninger, forstrekkinger, støt, slag, nakkesleng, bekkenløsning, skiveprolaps, gjennomgåtte operasjoner mm.)

* Belastningssmerter i muskulatur kan utvikle seg til å bli kroniske. Tungt fysisk arbeid med dårlige arbeidsstillinger, langvarig repetativt arbeid med monotone bevegelser eller langvarisk statisk arbeid.

* Stor totalbelastning i faser av livet, som full jobb, flere barn, hovedansvaret for barneomsorg og stell av hus og hjem e.l.

* Visse karaktertrekk; tendens til å ta på seg for mye arbeid, ansvar og forpliktelser. At man ikke er flink nok til å sette grenser og si nei. Å sette for store krav til seg selv og stadig stå på for å oppfylle disse kravene.

* Psykiske forhold som f.eks depresjon, angst, langvarige konflikter i familieforhold eller på jobb, sorg og bekymringer.

* Slitasjeforandringer i ledd.

* Visse medisinske tilstander som f.eks hypermobilitet, lavt stoffskifte, rheumatiske sykdommer som ikke har brutt ut, og blodsykdommen hemochromatose.

 Men man må ha flere «checks» på lista, så det er ikke slik at du får fibromyalgi dersom du har opplevd en eller to av punktene på lista.  Så det er ikke så rart at jeg er der jeg er, har streket under mine mulige årsaksfaktorer.  

Jeg var dømt på forhånd. Ingen vei utenom. :-P Men det er godt å få vite hvorfor denne sykdommen kan ha blitt utløst. Så forstår man! Det er jo alt vi ber om.. å forstå.


Men dag 16 handlet om endret funksjonsnivå og nytenkning. Å tenke løsning og ikke problem. Å unngå sabotasjeord som «kanskje», «prøve», «ikke» og «,men...». Å innse at vi kan mye, og at vi ikke trenger å legge bort ting vi liker å gjøre, vi må bare innse at vi må la oss selv få bruke litt lenger tid på å få disse tingene gjort.

Det var lite trening i dag, og det var veldig godt. Vi hadde undervisning frem til klokken 1. Så var det litt trening i bassenget. Jeg ble med på dette, og idet jeg holder på så er smertene moderate! Og det er veldig godt..! Men lykken er kortvarig når man får tilbake alt det vonde med det samme man stopper opp. Det er umulig for en person å være i bevegelse hele tiden. Det går ikke..!
Jeg la meg etter middagen. Tok først 500mg paracet og 600mg ibux sammen. Null effekt på smertene. Ble bare kvalm.. Sov fra 3 til 6. Ingen bedring. Fikk i meg litt kveldsmat, selv om brødskivene var like store som en fotballbane.. Ingen vits i å hvile mer når det ikke hjelper, så jeg gikk en tur på butikken etter kveldsmaten. Stoppet innom biblioteket og lånte en liten bunke med kunstbøker. Fant en død fugl på trappa. Gikk i butikken. Kjøpte after eight. (Trøstespiser når jeg har vondt. Kunne trenge en klem istedet..) Møtte 4 andre fra Grande som satt og drakk øl på en restaurant, så jeg satte meg ned med dem. Vil ikke bli i smertesirkelen, prøver å være sosial. Lo litt og nøt den friske luften. Så på utsikten. Fikk skyss opp igjen -  posene var tunge, så jeg var glad for det..!



Nå har jeg tatt av meg bukse og bh og sitter i senga og skriver. Veronica Maggio synger for meg. Bøkene ligger fortsatt i posen sin. Jeg har spist 4 after eight.

  Jeg lurer på hvordan fuglen døde...







Dag 13 - Grande

  • dato: 30.08.2011 // klokken: 20:02 // kategori: Hverdagen // Kommentarer: 0

Tirsdagen kom og tirsdagen gikk. Og den gikk jaggu hardt for seg!

Jeg har nok kjørt meg selv litt for hardt i dag... begynte dagen med bassengtrening før frokosten. Og så skulle flere av de andre ha legetime, mens min timeplan var tom (jeg fikk time neste uke). Så da tenkte jeg at jeg skulle være flink og trene litt! Jeg hadde litt oppbygget frustrasjon innabords som jeg følte for å få ut, så jeg begynte på tredemølla. Normalt tempo og litt stigning. Da jeg hadde blitt god og varm begynte jeg intervalltrening. Høy hastighet til mangelen på oksygen stoppet meg. Rolig ned igjen for å hente luft, og opp igjen. Holdt på med dette i 42 minutter. Alt for lenge, men pokker heller, jeg ville se hvor langt jeg kunne presse meg selv, for å se om jeg fikk noen reaksjon. (Eller om det bare sitter i hodet..?) Men etter dette kjørte jeg på med styrketrening og gjorde alle øvelsene på planen min. Og så tok jeg like godt med meg tøyeøvelsene også..! Der og da kjente jeg ikke annet enn melkesyre og noe smerter og ømhet i musklene. Litt murrende hodepine, men slett ikke sånn som det pleier å bli når jeg trener. Så jeg gikk derfra ganske positiv og glad. :-)

Foredrag om ergonomi ga meg en time pause før det var mensendieck-trening. Fortsatt murrende hode, litt sterkere nå. Middagen ble fortært og jeg fikk en halvtimes pause på senga før neste aktivitet; kubbespill med ergoterapeuten!




Veldig morsomt, men akk og ve, det skulle jeg latt være..! Lenge siden jeg har hatt så vondt i hodet som jeg har nå. Kom meg knapt ned til kveldsmaten og finner ingen god stilling i senga. Det er jo hovedproblemet mitt, når denne hodepinen kommer så er det ingenting som hjelper! Den sitter der uansett hva jeg gjør; om jeg rører meg, slapper av, sover, er våken, tar piller etc. Og det blir man veldig sliten av..!


I morgen har vi en veldig rolig dag heldigvis, med kun bassengtrening mellom kursene (To dager i uka består av mer omfattende undervisning). Og godt er det.. Nå ser jeg bare frem til torsdagen når jeg skal til fysio`n igjen. Håper han har noen gode råd  til meg. Og litt behandling... :-)


Alt det jeg har skrevet nå (dag 9, 10, 11, 12 og 13) har jeg fordelt utover dagen og skrevet i word først, og det er jeg glad for nå.. hadde ikke orket å holde på foran pc`en så lenge kveld. Skal legge meg under dyna og sette på en film nå. Det har jeg fortjent. Vel.. jeg har jo egentlig fortjent straff, ikke belønning, ettersom jeg har vært så slem mot kroppen min..! Noen som melder seg frivillig..!? :-P

Neh... slutt på dagens.



 




Personlighetsanalyse:

Abstract thoughts.
Loves reality and abstract.
Intelligent and clever.
Changing personality.
Attractive. Sexy. Temperamental.
Quiet, shy and humble.
Honest and loyal.
Determined to reach goals.
Loves freedom.
Rebellious when restricted.
Loves aggressiveness.
Too sensitive and easily hurt.
Gets angry really easily but does not show it. Dislike unnecessary things. Loves making friends but rarely shows it. Daring and stubborn. Ambitious.
Realizing dreams and hopes.
Sharp. Loves entertainment and leisure. Romantic on the inside not outside. Superstitious and ludicrous. Spendthrift.


+ Legg meg til som venn




Share |
stk gjest er på besøk i denne bloggen akkurat nå.

Norske blogger
bloglovin
bloglovin


blogg.no leverer teknologien bak Atelier Nyvold. Bloggen skrives av © Anneline Nyvold og er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.

hits